Alt du må vite om fagprøve til barne- og ungdomsarbeider

Fagprøven i barne- og ungdomsarbeiderfaget bekrefter kompetanse i arbeid med barn og unge i skole, barnehage og fritid. Prøven består av en teoretisk del og en praktisk del. Mange er usikre på krav, forberedelser og vurdering. Her får leseren en kort og konkret guide, uten unødvendig prat.

Hva fagprøven er og hvem som kan ta den

Fagprøve til barne og ungdomsarbeider dokumenterer at kandidaten kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere pedagogisk arbeid med barn og unge. Den består av en teoretisk eksamen (privatisteksamen) og en praktisk prøve med reelle oppgaver i en relevant virksomhet. Resultatet gir grunnlag for fagbrev som barne- og ungdomsarbeider.

Oppmelding til teorieksamen skjer som privatist i fylket man bor i. Frister og gebyrer varierer, så det lønner seg å sjekke fylkeskommunens nettsider i god tid. Den praktiske prøven avlegges som regel på arbeidsplassen eller et prøvested godkjent av fylkeskommunen.

Teorien bygger på programfagene:
– Helsefremmende arbeid (Vg1)
– Kommunikasjon og samhandling (Vg1 og Vg2)
– Yrkesliv i helse- og oppvekstfag (Vg1) og i barne- og ungdomsarbeiderfag (Vg2)
– Pedagogisk arbeid (Vg2)

Mange søker opp fagprøve barne- og ungdomsarbeider for å få oversikt over krav og innhold. Kort svar: Kandidaten må vise faglig forståelse og trygg praksis, med vekt på barnets beste, medvirkning, trygghet, relasjoner og samarbeid med kolleger og foresatte.

Slik forbereder man seg effektivt

Start med læreplanene. Les kompetansemål og gjør dem konkrete: Hva skal du kunne gjøre, forklare og begrunne? Knytt hvert mål til egne erfaringer. Gode eksempler fra praksis er gull verdt når sensor stiller oppfølgingsspørsmål.

For praksisdelen gjelder vis, gjør, forklar. En solid plan er halve jobben:
– Mål: Hva skal barna lære, oppleve eller øve på?
– Begrunnelse: Hvorfor denne aktiviteten? Koble til teori og rammeplan.
– Tilrettelegging: Hvordan tilpasses ulike behov, språk og nivå?
– Trygghet og HMS: Risikovurdering, materiell, roller, rutiner.
– Dokumentasjon: Kort logg, bilder/observasjoner (uten personvernbrudd), vurdering opp mot mål.
– Egenvurdering: Hva fungerte, hva vil du endre, og hvorfor?

Tren på prøvesituasjonen. Tidssett planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og refleksjon. Be en kollega observere deg og gi ærlig tilbakemelding på kommunikasjon, struktur og ro. Små justeringer i stemmebruk, introduksjon, overgang mellom aktiviteter og avslutning kan gi stor effekt.

Ta vare på nerver og logistikk. Sjekk tidspunkt, sted, legitimasjon og materiell dagen før. Spis, drikk vann og bruk en enkel sjekkliste. Små praktiske grep bidrar til ro, og ro løfter kvaliteten på samhandlingen med barna. For de som ønsker mer strukturert støtte gjennom pensum, testoppgaver og veiledning frem mot prøve, anbefales kompetansesenter-bedriftshjelp.com.