Helsefagarbeider utdanning, arbeidshverdag og muligheter

En helsefagarbeider gir praktisk hjelp, pleie og omsorg til mennesker som trenger støtte i hverdagen. Yrket kombinerer fagkunnskap, menneskelig nærhet og ansvar. Behovet for helsefagarbeidere øker i hele landet, og mange ønsker derfor fagbrev for å sikre seg en trygg jobb med meningsfulle oppgaver.

Under følger en enkel forklaring på hva yrket innebærer, hvordan utdanningen er bygget opp, og hvilke muligheter som finnes for voksne som vil ta fagbrev, enten ved siden av jobb eller med lang praksis i bunn.

Hva gjør en helsefagarbeider?

En helsefagarbeider jobber tett på mennesker som har behov for pleie, omsorg og støtte. Arbeidet kan foregå i hjemmetjeneste, sykehjem, omsorgsboliger, sykehus eller andre helse- og omsorgstjenester.

Kort forklart: En helsefagarbeider hjelper mennesker med grunnleggende behov, gir helsefremmende og forebyggende pleie, observerer helsetilstand og samarbeider med annet helsepersonell for at pasienten skal få en trygg og verdig hverdag.

I praksis betyr det blant annet å

– hjelpe med personlig hygiene, påkledning og måltider
– observere endringer i helse og formidle videre til sykepleier eller lege
– gi grunnleggende sykepleie, som sårstell og hjelp med medisiner etter rutiner
– bidra til aktivitet, trening og sosialt fellesskap
– dokumentere arbeidet og følge rutiner for kvalitet og pasientsikkerhet

Yrket krever både faglig kunnskap og gode holdninger. En helsefagarbeider må være trygg i møte med sykdom, lidelse og død, samtidig som omsorg, respekt og god kommunikasjon alltid står i sentrum.

Veier til fagbrev som helsefagarbeider

Utdanningen til helsefagarbeider følger som regel løp fra videregående opplæring, men mange voksne tar fagbrevet på andre måter. To av de vanligste veiene er praksiskandidatordningen og privatistløp kombinert med jobb.

For fagbrev kreves to deler:

1. Teoretisk del skriftlig eksamen i programfagene
2. Praktisk del selve fagprøven i en virksomhet

Teoridelen bygger på læreplanen for helse- og oppvekstfag vg1 og helsearbeiderfag vg2. Hovedområdene er blant annet:

– helsefremmende arbeid
– kommunikasjon og samhandling
– yrkesliv og regelverk i helse- og omsorgssektoren

Voksne uten fullført videregående kan ta teorien som kurs i digitalt klasserom eller nettstudier. Mange velger undervisning på kveldstid for å kombinere utdanning med jobb og familieliv. Eksamen gjennomføres som privatisteksamen i fylket der man bor.

Praksiskandidatordningen passer for dem som har lang erfaring fra helse- og omsorgsarbeid. Med minst fem års relevant praksis kan man melde seg opp til den praktiske fagprøven, så lenge den teoretiske delen er bestått. Praksis vurderes og godkjennes av fylkeskommunen.

For lærlinger går veien ofte gjennom:

– vg1 helse- og oppvekstfag
– vg2 helsearbeiderfag
– læretid i virksomhet, vanligvis to år
– teoretisk og praktisk fagprøve

Uansett vei er målet det samme: å oppnå fagbrev som gir formell kompetanse og flere jobbmuligheter i helse- og omsorgstjenesten.

Faginnhold, eksamen og arbeidsmuligheter

En helsefagarbeiderutdanning dekker alle kompetansemål i læreplanen for vg1 og vg2. Undervisningen gir en helhetlig forståelse av hvordan fagkunnskap, etikk og kommunikasjon henger sammen i møte med pasienter og brukere.

Typiske temaer i utdanningen er:

– grunnleggende sykepleieferdigheter, hygiene og smittevern
– sykdomslære på et grunnnivå, og hvordan man observerer tegn på endringer
– kosthold, ernæring og helsefremmende livsstil
– kommunikasjon med pasienter, pårørende og kolleger
– etikk, verdighet, taushetsplikt og pasientrettigheter
– tverrfaglig samarbeid og rutiner i helse- og omsorgstjenesten

Eksamen i programfagene gjennomføres som skriftlig privatisteksamen. Mange kurs legger vekt på oppgavetrening, tidligere eksamensoppgaver og strukturert gjennomgang av pensum, slik at deltakerne møter eksamen med trygghet. Etter bestått teorieksamen og oppfylt praksiskrav kan man melde seg opp til fagprøven i fylkeskommunen.

Fagprøven består vanligvis av:

– planlegging av et helhetlig pleieforløp
– gjennomføring av praktiske oppgaver med pasienter eller brukere
– dokumentasjon og refleksjon rundt eget arbeid
– vurdering av faglig kvalitet, kommunikasjon og etikk

Når fagbrevet er på plass, åpner det seg mange muligheter. En helsefagarbeider kan arbeide:

– i sykehjem og omsorgsboliger
– i hjemmetjenesten
– på sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner
– i boliger for personer med funksjonsnedsettelser
– innen habilitering og andre omsorgstjenester

Behovet for faglærte helsefagarbeidere er stort i hele landet. Mange får faste stillinger raskt etter fagbrev, og flere velger senere videreutdanning eller påbygg til studiekompetanse.

For voksne som ønsker strukturert, fleksibel og faglig solid forberedelse til fagbrev, kan et nettbasert kurs med digitalt klasserom være et godt valg. Her tilbyr Kompetansesenter og Bedriftshjelp AS opplæring som følger læreplanen, gir tilgang til pedagogiske ressurser og gir støtte gjennom hele løpet frem mot eksamen og fagprøve. Mer informasjon finnes på kompetansesenter-bedriftshjelp.com.